Dyrebeskyttelsen Trondheim Blog

Blender er en av våre suksseshistorier som er så heldig å ha fått et nytt hjem.

Vi fikk melding om at Blender gikk ute på Bratsberg i kalde februar, og det hadde han gjort en stund.  Blender er en veldig snill og trivelig kar som elsker kos og oppmerksomhet. Han viste seg som en skikkelig godgutt. Nå var det bare å håpe på at noen andre skulle se Blender sine positive egenskaper.

I mai var Blender så heldig at han ble adoptert til ei snill dame på Byåsen, der koser han seg ute som inne. Og han synes det er fint å sitte/ligge ute på verandane for å følge med alt som skjer rundt han i nabolaget.

Blender poserer for fotografen

Blender lufter seg ute

Blender speider ut over verandaen

Blender tar seg en liten hvil mellom slagene

Blender koser seg som dere ser i sitt nye hjem

Det ble en tøff start på uka vår skulle denne mandagen vise seg…

Det ringer en dame på vakttelefonen kl 9 på morgenen. Hun kan fortelle at hun er ute og går tur med hunden sin og har funnet en kattunge som ligger nedi ei grøft ved gangveien på Selsbakk. Den løfter på hodet, men ser ikke bra ut. Hege (leder) som også har vakttelefonen denne dagen rykker ut så kjapt det lar seg gjøre. Hun finner en skitten, avmagret kattunge i grøfta. Kattungen har allerede begynt å få kramper, det skal vise seg å være dødskramper. Hun kjører i hu og hast til Heimdal dyreklinikk, der de ikke kan gjøre annet for kattungen enn å la den slippe mer lidelse. Kattungen er dekt med diaré bak, og kattunger blir fort dehydrert når de har diaré. Veterinæren mente at kattungen dør av nyresvikt, grunnet dehydrering, grunnet mangel på væske. Han var også utmagret.

Vi blir fryktelig sinte og lei oss når vi snubler over saker som dette. Denne kattungen hadde ikke trengt å pines til døde hvis eier hadde tatt ansvar for den. Kattungen kan enten være en villkatt. Den kan ha blitt dumpet og gjort hjemløs av sin eier, eller sluppet utendørs i god tro og så rotet seg bort hjemmefra. Uansett, om den er født ute, om den er satt ut eller “mistet” av en eier så skyldes dette menneskelige årsaker da også såkalte villkatter stammer fra et hjem en gang i tiden.

Kattunger klarer seg ikke utendørs på egenhånd før de er 6 måneder gamle, da er stedssansen deres fullt utviklet. Denne kattungen ble bare 10 uker gammel.

Vi Dyrebeskyttelsen klarer ikke å redde alle dyrene, og denne gangen kom hjelpen dessverre for sent. Det eneste vi kan trøste oss med er at kattungen slapp å dø alene i grøften.

Vi advarer mot sterke bilder. Trykk på linken for å få opp bilder av kattungen.

Bilde 1

Bilde 2

Bilde 3

Adressa skriver her om saken, klikk på linken:
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1374260.ece

Her er noen av tingen vi frivillige har hatt å styre med i uka som gikk…

Mandag: Merkelig stille denne mandagen med helt generelle hendvendelser på vakttelefon. Stille før stormen kanskje?!

Tirsdag:
Solveig er på tur til veterinæren vår med Unikum for vaksine og Nusse Feline for en vond fot. Men hun finner på tur dit en skadet og påkjørt katt i rundkjøringen på Nardo. Ingen andre biler har stoppet, katten har sjokk og prøver å reise seg. Det bærer så i hu og hast til veterinæren på Heimdal i stedet. Katten virker hardt skadet, men veterinæren finner ingen ting galt med henne.
Veterinæren sier at katten har hatt kjempeflaks i uflaksen sin. Katten ville ha død av sjokk eller pustebesvær hvis ikke Solveig hadde kommet akkurat da hun gjorde. Eller andre biler kunne kjørt på katten.Katten slipper unna med en smell og et sår i hodet. Katten drar hjem til Solveig for observasjon. Hun kommer seg etter bedøvelsen og går på do tirsdag, som er et godt tegn. Nadine som hun får hete har et utydelig øremerke, vi finner ikke ut av det. Men Nadine blir lagt ut på Dyrebar.no og Solveig gjør en iherdig innsats med å henge opp masse lapper i området der Nadine ble påkjørt. Kattepasser til eieren (da eier er på ferie) ser en av lappene torsdag og ringer oss. Kattepasser og Nadine blir gjenforent torsdag.

Så nå håper vi at Nadine holder seg unna veien og hviler godt ut hjemme i  sofakroken.

Onsdag:
Kattungen Sorbe ble funnet ute i en bakgården i Midtbyen. Der satt hun å skrek av full hals en god stund før et av våre krisehjem som bor i gården tok henne inn til seg og ringte oss. Sorbe ble reservert dagen etterpå og skal dra til Hammervik når hun er 12 uker, (hvis ikke eier melder seg gjennom avisannonsen vi setter inn).

Torsdag:
Åpen dag med godt besøk, Paz var den heldige denne kvelden. Han fikk et nytt hjem hos en flott familie i Trondheim. De har en voksen katt fra før så Paz kommer til å få selskap, noe som sikkert blir kjempefint for han.

Torsdag skulle vise seg å bli en hektisk kveld for oss frivillige.
Hege (leder) rykket ut til Osloveien der to gutter har funnet 1 kattemor med 2 kattunger som lå og diet moren i krøfta. Hege får fanget inn kattefamilen, og de er slitene og avmagret. Vi tror noen har dumpet kattene dessverre. De er nå tatt vare på av oss og sendt i krisehjem for å sosialiseres da de var ganske så redde.
De har fått navnene Sindy (mor), Sabeltann og Simbad.

Vi får en hendvendelse til denne kvelden på vakttlf. Unni rykker ut til Lundåsen der en fryktelig skitten kattunge på ca 10 uker er funnet oppå en komposthaug. Han er veldig sulten, kosen og kontaktsøkende. Han får navnet Luckas og blir plassert i krisehjem. Moroklompen!

Fredag:
Kaninen Butzie får seg et nytt hjem.

Lørdag:
Tyros får seg nytt hjem.
Missi drar i krisehjem og Unikum blir hentet etter vel 1 uke hos oss er eier og Unikum lykkelig gjenforent.

Søndag:
Vi har en slags mini-åpen dag for å få ut noen av kattungen som er reservert. Kafka, King, Buddy og Boppi drar i nye hjem. Kanin Bahamas drar også i nytt hjem.

King bruker Hege(leder) som klatrestativ for å se om det er noe spennede på hylla

Bibo er en voksen pusegutt som har vært hos oss siden januar nå…

Bibo ble mest sannsynlig forlatt av eieren sin, og gikk ute i nesten 1,5 år før vi fikk høre om han.

Han var da skitten, sliten, ukastrert, ikke merket og sulten…

 Det er ganske fælt å tenke på at Bibo var blitt slik han var da han kom til oss på grunn av en dårlig dyreeier.

Vi vet lite annet om Bibo sin bakgrunn, men det vi vet er at han har lidd en trist skjebne og har derfor problemer med å stole på folk nå.

Da Bibo kom til oss var han fryktelig redd, ikke vant med å være et kjærledyr. Bibo tilpasset seg dårlig livet innedørs i krisehjem, mye på grunn av redsel og traume. Han syntes det var skummelt med mennesker, og hånden var han ikke fortrolig med.

Bibo kom til kattebrakka vår ca i mars, vi tenkte at de andre kattene på brakka kanskje kunne hjelpe Bibo til å bli en huskatt igjen. Det tar tid å rehabilitere en katt som Bibo, men i sommer kom endelig lyspunktene.

Bibo viser nå trygghet overfor oss som er nedom brakka. Han trekker seg fortsatt tilbake når det blir mye styr som på åpen dag.

Men innimellom strekker han på tassene sine, og tar seg en liten spasertur rundt i brakka mens vi er tilstede. Bibo er kjempeglad i kos og viser oss mennesker hengivenhet, han er det vi vil kalle for en god katt tvers igjennom.

Bibo vil nok aldri bli en 100% trygg katt.
Men Bibo vil stole på mennesker, han vil la seg bli klødd og kost med, og han søker nå oppmerksomhet mer å mer. Med katter som Bibo er det de bittesmåe fremskrittene som teller, man må ta 1 dag av gangen.

Vi tror at Bibo kan bli en fantastisk katt til den rette eieren som kan elske han for den han er, gi han tid og trygghet.

Vi ønsker nå at det skal bli Bibo sin tur til å starte et nytt liv.

  
Bibo snakker egentlig selv på bildene hvis man hører godt etter…

Gi Bibo en sjanse til et nytt liv som kattepus

En vanlig dag på brakka, klokka er ca 20, stelleren har akkurat dratt hjem og kattene er trøtt og fornøyde over at det er blitt så rent og pent.

Trykk på bildet for å se flere bilder+ filmen av Tistel:-)

En dag på brakka