Dyreforsøk, er det nødvendig å påføre levende dyr smerte og lidelse for at vi skal få mer kunnskap??
Norge er det landet som forbruker flest forsøksdyr i Skandinavia. De fleste dyrene brukes i industrien, særlig fiskeoppdrettsindustrien.
Hvert år brukes en halv million pattedyr, fugler og fisker til dyreforsøk i Norge. Dette utgjør i gjennomsnitt ett dyr i minuttet. I 2004 var det ca 70 forsøksavdelinger.
Dyrene ligner mennesket så mye at vi bruker dem som modeller for oss selv, men de påføres samtidig smerter som vi ville kalt tortur overfor et menneske. Et vesentlig spørsmål er da hvilke egenskaper dyrene mangler, som rettferdiggjør denne forskjellsbehandlingen. Det er heller ikke til egen fordel dyrene lider. De pines for at andre skal oppnå fordeler ved det; økonomisk, praktisk eller helsemessig.
Sammenlignet med moderne teknologisk utvikling er likevel dyreforsøk en vitenskapelig upålitelig metode: Både individuelle endringer hos forsøksdyrene og artsforskjeller kan gi misvisende svar.
Ulike organisasjoner som Dyrevernalliansen arbeider for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder som er både etisk og vitenskapelig akseptable. Det jobbes med å forhindre smertevoldende og unødvendige dyreforsøk i å starte opp, og bidrar til å styrke kontrollen med dyreforsøk i Norge.
Viste du at: I Norge er det ikke tillatt å teste kosmetikk på dyr. Samtidig er nesten all kosmetikk i norske butikker basert på dyreforsøk. Derfor er dette likevel en aktuell problemstilling som i aller høyeste grad angår norske forbrukere.
Forsøksdyrene
Vanlige forsøksdyr er fisk, gnagere, kanin, hund og katt. Dette fordi disse dyrene er små, billige og enkle å ha med å gjøre. De fleste dyrene blir “produsert” spesielt for forskning. Noen av disse blir avlet opp med medfødte sykdommer eller misdannelser
Harde fakta om livet som forsøksdyr:
Forsøksdyr som mus, rotte, hamster, marsvin, hund og kanin lever hele livet i små bur. I burene har de for liten plass til å kunne oppføre seg slik det er normalt for dem. For eksempel har de ikke plass til å løpe, svømme eller klatre. Burene er sjelden miljøberiket, så dyrene har ikke mulighet for å grave, utforske nye steder eller objekter, eller jobbe for å skaffe seg mat. Det stillesittende, unaturlige livet gjør at dyrene blir frustrerte.
- Forsøksdyrene lever under sterile forhold fra fødsel til død, og drettes opp i små bur hos egne forsøksdyrprodusenter. (Nasjonalt folkehelseinstitutt avler opp sine egne mus til dyreforsøk). Dyr som skal være frie for mikroorganismer tas med keisersnitt og drettes opp i isolatorer (en slags kuvøse). De øvrige fødes på normal måte og drettes opp i små bur. .
- Noen dyr blir drept under forsøket. Andre deltar i forsøk som pågår over tid. Disse blir vanligvis drept når forskeren har oppnådd ønskede resultater, eller på et gitt tidspunkt som på forhånd defineres som endepunkt ( “endpoint”) for forsøket.
Måter å drepe forsøksdyrene på:
Pattedyrene drepes vanligvis ved hjelp av giftinjeksjon, ved at nakken knekkes, eller ved at de gasses i hjel i CO2. Fisk drepes vanligvis med elektrisk strøm, CO2 eller ved at gjellene skjæres over. Undersøkelser viser at CO2 sannsynligvis oppleves som smertefullt av pattedyr. For fisk er det dokumentert at CO2 gir kvelningsfornemmelser og medfører panikk.
Mange av forsøksdyrene blir så frustrerte og stresset av sitt unaturlige miljø at de får abnorm adferd som;
- Stereotyp adferd: Gjentatt og uforandret bevegelsesmønster uten noe klart formål eller noen klar funksjon.
- Selvdestruktiv adferd, for eksempel gnaging på egen kropp. Gnaging på sprinklene i buret og graving på nettingen i buret de sitter i.
- Mange av rutinene på forsøksdyravdelingen er smertevoldende eller ubehagelige for dyrene, som også opplever sterk frykt og stress.
Sondefôring er en vanlig måte å tvangsfôre forsøksdyr på. Da stikkes en sonde ned i spiserøret på dyret, og preparatet som dyret skal tvangsfôres med (for eksempel en gift) helles ned i sonden. På noen dyrearter er det lett å stikke feil slik at sonden kommer i pusterøret. Sonden kan skrape opp halsen og gi sår hals. Selve situasjonen, der dyret holdes fastspent og får sonden ned i halsen, kan utløse panikk. SE BILDE!
Sprøytekanylene som benyttes til forsøksdyr som det skal tas blodprøve av er egentlig utviklet for mennesker, og er derfor ikke tilpasset dyrenes størrelse. Omkretsen av sprøytespissen er derfor alt for stor til for eksempel ei lita mus.
Håndtering: Forsøksdyrene er ofte stallet opp i egne forsøksdyrstaller som rommer hundrevis av dyr. Det sier seg selv at personalet ikke har tid til å tilvenne alle disse dyrene til positiv menneskelig kontakt. Følgen er at mange forsøksdyr er redde for mennesker, og forbinder enhver håndtering med angst og frustrasjon.
Forsøkene som dyrene er med i, kan fremkalle smerter eller ubehag.
Her er noen eksempler:
Dyret fôres med et giftig preparat som medfører vevsødeleggelser og påfølgende smerter.
Dyret blir operert og har deretter smerter i operasjonssåret.
Dyret blir smittet med en sykdom som gir smerter eller ubehag.
Dyret utsettes for sterke mentale påkjenninger i psykologisk forskning.
Dyreforsøk gjennomføres i hovedsak til følgende formål
- Forskning, herunder grunnforskning og kontroll av produkter.
- Diagnostikk.
- Produkttesting.
- Undervisning og trening.
– Industrien er en storforbruker av dyreforsøk. Medisinsk og farmakologisk industri utvikler stadig nye produkter, ofte som konkurranse til andre selskaper på markedet. Fordi resultater fra dyreforsøkene kan hemmeligholdes, utføres mange dyreforsøk gjentatte ganger av forskjellige firmaer.
-Oppdrettsindustrien og landbruket gjennomfører dyreforsøk for å øke lønnsomheten. Innen grunnforskningen benyttes dyreforsøk selv om resultatene bare har akademisk interesse, og kan ikke anvendes i praksis.
Kritikk av dyreforsøk
Vitenskapelig er det i dag mange forskere som i økende grad er skeptiske til om dyreforsøk gir de pålitelige svarene som vi mennesker leter etter. Det er store fysiologiske ulikheter mellom mennesker og dyreartene som brukes i forsøkene. For eksempel kan man ta rotter; de vokser fortere enn mennesker, lever mye kortere, trenger mer protein i kosten, har høyere aktivitet i enzymer som regulerer omsetningen av fett i leveren, omsetter beta-karoten på en annen måte og produserer c-vitamin i egen kropp, og mangler sammenfoldningene som mennesker har i hjernen sin som mennesker har. Dette er forskjeller som kan være utslagsgivende i forbindelse med forskning på hjertesykdommer, kreft, slag, endringer i hjernen, energiomsetning i kroppen og mye annet. Får vi da egentlig rette svar ved å bruke uskyldige dyr for å finne ut disse tingene? Forskningen sier nei.
De 3 R´ene “De 3 R´ ene” er internasjonalt aksepterte prinsipper for en mer human bruk av forsøksdyr, og står for Refinement, Reduction, og Replacement.
- Refinement betyr bl.a. at forsøket utbedres slik at det påfører dyrene så lite smerte og ubehag som mulig. Riktig bruk av smertestillende og løsdrift for forsøksdyrene er eksempler på slike utbedringer.
- Reduction betyr at antallet dyr i et forsøk begrenses så mye som mulig. Valg av riktig type forsøksdesign, profesjonell bruk av statistikk og skånsom behandling av dyrene er eksempler på metoder som benyttes for å få ned antallet dyr til et minimum.
- Replacement betyr at forsøksdyr erstattes av alternative metoder. Det kan bety metoder som erstatter forsøkene direkte, eller tiltak som i videre forstand hindrer dyreforsøk.
Alternativer til dyreforsøk
- Det er etterhvert utviklet tusenvis av alternativer til dyreforsøk. I mange tilfeller gir alternativene raskere og mer pålitelige resultater. For kompliserte studier må som regel flere alternativer benyttes sammen for å gi ønsket resultat. Eksempler:
- Avanserte dataprogrammer (for eksempel QSARs) for å gjøre beregninger av stoffers giftighet.
- Mekaniske modeller til bruk i undervisning, f.eks. gummirotte for å lære sondefôring.
- Interaktive dataprogrammer til bruk i undervisning, for eksempel for å lære anatomi og kirurgi.
- In vitro produksjon (produksjon i reagensglass) av preparater, i stedet for in vivo produksjon (produksjon i en dyrekropp). Det finnes cellekulturer, vevskulturer og organkulturer.
- Befolkningsstudier og klinisk forskning på mennesker.
Det er kostbart og tidkrevende å utvikle alternative metoder og få dem akseptert i internasjonalt regelverk (validert). I tillegg er en del forskere skeptiske til å ta i bruk metoder de ikke har tradisjon for å bruke, eller klarer ikke å orientere seg om hvilke alternativer som finnes.
——————————————————————————————————————————
KOSMETIKKTESTING PÅ DYR
Dyreforsøk er et omstridt tema. I verdens laboratorier blir milliarder av dyr utsatt for alle tenkelige tester. Allikevel er det dyreforsøkene i kosmetikkindustrien som er de aller mest omstridte.
Å pine dyr for forfengelighetens skyld er det få som aksepterer.
I Norge er det ikke tillatt å teste kosmetikk på dyr. Samtidig er nesten all kosmetikk i norske butikker basert på dyreforsøk. Derfor er dette likevel en aktuell problemstilling som i aller høyeste grad angår norske forbrukere.
Forsøksdyrene
Vanlige forsøksdyr er fisk, gnagere, kanin, hund og katt. Dette fordi disse dyrene er små, billige og enkle å ha med å gjøre. De fleste dyrene blir “produsert” spesielt for forskning. Noen av disse blir avlet opp med medfødte sykdommer eller misdannelser.
Forsøksdyr som mus, rotte, hamster, marsvin, hund og kanin lever hele livet i små bur. I burene har de for liten plass til å kunne oppføre seg slik det er normalt for dem. For eksempel har de ikke plass til å løpe, svømme eller klatre. Burene er sjelden miljøberiket, så dyrene har ikke mulighet for å grave, utforske nye steder eller objekter, eller jobbe for å skaffe seg mat. Det stillesittende, unaturlige livet gjør at dyrene blir frustrerte.
Dyretestede produkter har enten blitt testet som ferdig produkt, eller en, flere eller alle ingrediensene har blitt eller blir testet på dyr. Testene er mange, og hvert år lider hundretusener av dyr for at mennesker tilsynelatende skal bli vakre.
Eksempler på unødvendige og smertefulle tester er:
1) Gifthetstester
Det er mange typer giftighetstester. Den mest kjente gifthetstesten heter LD-50 (”lethal dose” 50%): Testen skal vise hvilken mengde av et stoff som må til for at halvparten av dyrene i testgruppen dør. I dag finnes det ulike variasjoner av LD-50 testen. Forgiftningen, som skjer ved tvang enten svelging eller inhalering av stoffet (der ofte dyret er blitt sultet før testen) kan medføre åndedrettsproblemer, krampeanfall, oppkast, blødninger og store smerter. Alle dyr drepes og obduseres når testen er avsluttet.
2) Draize-testen (The Draize Eye Test)
Metoden brukes for å teste hvor irriterende et stoff er for øynene. En oppløsning av et stoff dryppes inn i et av dyrets øyne, (mens dyret er våken og bevisst). Under forsøkene, som varer fra dager til uker, holdes dyret fastspent uten mulighet for å vri seg unna. Forsøket medfører ofte fargeendring i hornhinnen, oppsvulming, blodmaterieutflod, irritasjon og smerte. Vanligvis blir tre voksne albinokaniner brukt per stoff som testes. Kaniner er foretrukket til denne testen fordi de gråter ikke på samme måte som oss mennesker, slik at den påførte substansen ikke renner ut gjennom tårene. Kaniner har også dårlig blunkerefleks, noe som gjør det enklere å påføre det ofte smertefulle stoffet.
3) Hudskadetester
Disse testene brukes for å undersøke giftigheten av substanser påført huden. Til disse testene brukes tre voksne albinokaniner eller marsvin per substans som testets. Hår fjernes og eventuelt hud skrapes bort fra et stykke av dyrets kropp (ryggen). Teststoffet påføres og dekkes med bandasje. Av og til dekker man ikke såret, men holder kroppen fastspent. Utvikling av rødhet, hevelser, betennelse, hudsprekker og sår- og blemmedannelser observeres. Skader og smertereaksjoner hos dyrene blir registrert.
Alternativer til testing på dyr i kosmetikkindustrien
Kosmetikk og egenpleieprodukter kan fremstilles på en trygg måte uten dyreforsøk, noe mange kosmetikkprodusenter allerede benytter seg av. Svært mange stoffer kjenner en allerede virkningen av gjennom lang tids bruk og det finnes også en mengde tester som erstatter dyreforsøkene, blant annet:
Cellekulturer: Menneskeceller kan dyrkes i reagensrør og brukes for å teste virkninger av kjemikalier. Det er også vanlig å dyrke flere celletyper sammen i vevs- eller organkulturer.
Datamodeller: Flere avanserte datamodeller har blitt utviklet for å forutse skadeligheten i kjemikalier. Datamodellene samler detaljert kjemisk kunnskap om kjente stoffer for å forutse skadeeffektene av nye stoffer eller kombinasjoner av stoffer.
Utprøving på frivillige: Forsvarlig utprøving på mennesker er svært gunstig fordi man kan undersøke produktene/ingrediensene direkte på de som faktisk skal bruke dem, og dermed oppnå relevante resultater i motsetning til tester på dyr som ofte kan være misvisende. Frivillige kan for eksempel være testpersoner for irritanter i kosmetikkprodukter der hvor det allerede foreligger bevis for at stoffet ikke er skadelig. Testsubstansene festes på et slags plaster, for deretter å plasseres på menneskehuden. Firma som blant annet har benyttet seg av dette er The Body Shop.
Laverestående organismer: Organismer slik som bakterier, alger, sopp og planter føler ikke smerte slik som virveldyr og blir derfor brukt i alternative tester. På denne måten kan man blant annet teste om substanser skader celler som utsettes for lys.
Hva kan du gjøre?
- Vær en bevisst forbruker! Spør i butikken om de vet hvilke produkter som ikke er testet på dyr. Om de ikke vet eller er usikre, kan du be dem sjekke opp dette med produsentene. Ved å ikke kjøpe produkter som er testet på dyr, viser du at du ikke vil støtte opp om dette dyreplageriet.
- Dyrebeskyttelsen Norge har sluttet seg til den ”internasjonale standarden for produkter som ikke er testet på dyr”. For mer informasjon se: http://www.tierrechte.de/european-coalition/standard.html
- Ved å skrive til aktuelle produsenter kan du hjelpe oss i dette arbeidet.
Noe av innholdet i dokumentene kan være likt da de ble brukt hver for seg på forsøksdyrenes dag i 2007 og 2008.
-Linda
