DU kan hjelpe dyrene!

Dyrebeskyttelsen Trondheim er en frivillig organisasjon som ikke får noe statlig eller kommunal støtte. Vi får våre midler fra våre ca 600 støttemedlemmer, gaver som folk gir, loppemarked, stand, matnan, dugnader, o.l.
Ikke bare jobber vi for å hjelpe dyrene, de hjemløse dyrene som ikke har noen andre enn oss i en frivillig dyrevernsorganisasjon. Men vi må også skaffe alle pengene selv for å kunne hjelpe disse dyrene.

Vi er en liten gjeng som jobber mye, og flesteparten av denne gjengen sitter i styret også. Vi har også brakkestellere som steller brakka daglig og krisehjem som har dyrene i midlertidig forvaring hos seg. Mange hjemløse dyr trenger hjelp, og da spesielt katter.

Vi har hatt det man kan kalle for en knallhard sommer, vi har sprengt budsjettet og satt ny rekord på inntak av dyr. Der 90-95% er katter. Vi har bikket 300 dyr til nå i 2009, i 2008 av antallet for hele året ca 240 dyr som var innom våre dører.

For tiden har vi en venteliste på ca 40 dyr, den øker for hver dag som går. Vi er blitt eksperter i å si nei til folk som trenger oss til å hjelpe de hjemløse dyrene. Vi liker ikke å si nei!!!
Men strikken vår er strammet til max og enda litt til. Etter tidenes sommer, som ikke kan kalles for annet enn et sant helvete, og en nokså travel høst, er vi sliten. De fleste av oss jobber 100% ved siden av arbeidet som frivillig i dyrebeskyttelsen + at vi har et hjem og familie som krever sitt.

Dette betyr at vi nå har helt inntaksstopp. Vi har egentlig hatt inntaksstopp siden i begynnelsen av august og siden da har vi tatt inn kun syke dyr, drektige dyr og kattunger.
Men i oktober måtte vi innse at enda med vår “inntaksstopp” så kom det inn alt for mange dyr i forhold til hva vi har kapasitet å ta vare på. Det betyr at vi nå har helt og holdent inntaksstopp. Det er dyrene som får lide for dette, og det er ikke med lett hjerte vi er kommet til den konklusjon. Men selv vi må også få mulighet til å trekke pusten, og vi tenker fremover.
Vi vil gjerne klare å stå i arbeidet som frivillig i en dyrevernsorganisasjon noen år til, for vi som driver med dette  VET at de hjemløse dyrene trenger oss. De har ingen andre!

Du har sikkert spurt deg selv til nå,”hva kan jeg gjøre for dyrene?”. Og, ja, det er ting du kan gjøre…

- Meld deg som STØTTEMEDLEM     *http://dyrebeskyttelsen-trondheim.no/stotte_medlem.php*
- Meld deg på GRASROTANDELEN som vi er med på, og det er helt GRATIS. *organr. vårt; 940 443 237*
- Meld deg som FRIVILLIG, jo flere vi er jo sterkere er vi.. Send mail eller ring oss!
- Vi trenger flere som har kapasitet til å GJØRE LITT MER, ha ansvarsoppgaver som VAKTTELEFON,  KRISEHJEMSTELEFON, STAND, osv. Og for å ha en av disse oppgavene må man være litt inni systemet og gjøre det LILLE EKSTRA.
- GI GAVER, i form av penger, leker, klorestativ, ormekurer, tepper, kluter, godis, fisk…osv
- SNAKK OM OSS til andre, spre HOLDNINGER om godt dyrehold, få folk til å bli STØTTEMEDLEM, spre det GODE BUDSKAP.
- PRESS politikerne til å sette DYREVELFERD på dagsordenen, og  inn i statsbudsjettet, få de til å VÅKNE OPP og innse at dyrene trenger oss

Det er til tider hektisk, og tungt både fysisk og psykisk å være frivillig i en dyrevernsorganisasjon, og det er ikke for alle. Man må ha pågangsmot og vilje til å ville gjøre en forskjell…

Vi ser ganske umiddelbart resultatene av vårt arbeid. Et typisk dyr vi får inn er ei ho eller hannkatt som har gått ute som hjemløs i 2-4 mnd. Kanskje har noen forbarmet seg over den og gitt den mat, kanskje har den måtte spise søppel, fange rotter og mus for å overleve. Denne katten er gjerne tynn, skitten, klumpete og pjuskete i pelsen. Dårlige og ofte knekte tenner som må trekkes. Den er ukastrert/usterilisert og hokatter er veldig ofte drektig. De er også umerket, og enda vi henger opp lapper i området der katten er funnet, legger den ut på nettsia vår og dyrebar.no og de er i avisen,  så er det kun ca 1 av 10 ganger vi finner eier  til katten.
Siden i sommer har vi kun tatt inn drektige,  syke, skadde dyr og kattunger. Det er blitt en enorm kostnad å behandle disse dyrene, og derfor er vårt veterinærbudsjett sprengt.

Katten Froster kom til oss i midten av september. Han så ut som han hadde blitt påkjørt i ansiktet, da han var oppskrubbet på nese og munn + at han hadde et stor sår i munnen. Froster viste seg å ha vært hjemløs i årevis i følge finner som kontaktet oss. Froster var forsiktig av seg men ikke redd for folk eller berøringer, og det betyr jo at en eller annen gang har han hatt en eier. Froster var utslitt da han kom til oss, den første uka gjorde han ingen ting annet enn å sove og spise . Han måtte samle krefter for å klare å komme til hektene. Det skulle etter hvert vise seg at Froster hadde et virus som medisineres og følge oss med gjentatte veterinærbesøk. Slikt koster penger… Men vi berget et liv, et katteliv fra å gå ute i kulden, sulten og sliten.

Vi skulle ønske vi kunne hjelpe alle de hjemløse dyrene, men dessverre det er ikke slik det fungerer… Det er nok mange av oss som til tider sover dårlig om natten i viten av at mange katter der ute fryser og sulter. Den følelsen kommer spesielt når termometeret kryper under 0 grader, da vet vi at de hjemløse dyrene sliter ondt og kanskje fryser i hjel.

Vi er kommet til den konklusjon at skal vi klare å fortsette å hjelpe de hjemløse dyrene i Trondheim og Omegn trenger vi større plass, i dag har vi plass til 18 katter på brakka vår. Det går mye tid og krefter ut til krisehjemmene, som for øvrig gjør det mulig at vi kan hjelpe så mange dyr som vi gjør. Vi prøver nå å sette av pengen som går til Grasrotandelen til et nytt kattehus en gang i fremtiden.
Men vi ønsker å samle de fleste under et tak, slik at vi kan modilisere mest mulig krefter på en samlet plass.

Vi vet hva den umiddelbare fremtiden vil bringe, dyrene vil trenge vår hjelp og kanskje din hjelp.

Støtt oss…Bry deg….hjelp dyrene!!!

Ha en riktig god adventstid:)

3 Responses to “DU kan hjelpe dyrene!”

  1. Joakim sier:

    Hei
    Vil bare sende en takk til dere for at dere tok vare på meg (Sinatra) og broren min Taxi (nå Terje) til vi fikk nytt hjem. Mammaen vår er veldig glad for det!

  2. Ida Cathrine sier:

    Hei, jeg må bare si at jeg beundrer arbeidet deres. Vi ser ofte på Animal Rescue på animal planet, og det skremmer å se hvor mange dyr som lider, og jeg har tatt meg selv i å tenke at slik er det ikke her hjemme, men det stemmer ikke, noe dere vet veldig godt. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre, og jeg skulle gjerne tatt inn alle hjemløse dyr, men det går jo ikke. Hvertfall ikke når man er student og ikke har lov til å ha dyr i leiligheten. Men jeg SKAL poste et innlegg på bloggen min og linke til bla dette innlegget og hjemmesiden deres. Det er det minste jeg kan gjøre.

Leave a Reply